OM TABELLEN: Indeksen viser forfrysningsfaren og hvordan den effektive temperaturen varierer med den observerte temperaturen (målt i 2 meters høyde over bakken), og den observerte vindstyrken (målt i 10 meters høyde over bakken).

·  LYSEBLÅTT: Fare for forfrysninger kan forekomme allerede fra en indeks på -25

·  MØRKEBLÅTT: Fare for forfrysning er mulig etter 10 minutter ved en indeks på -35 ved varm hud som plutselig blir eksponert for kulden. Kortere tid dersom huden er kald fra starten).

·  RØDT: Fare for forfrysning kan forekomme mindre enn 2 minutter ved -60 (ved varm hud som plutselig blir eksponert for kulden. Kortere tid dersom huden er kald fra starten).

 

Kilde: Met.no

Slik reduserer du kuldeeffekten

·  Fysisk aktivitet og bevegelse øker forbrenningen i kroppen og produserer varme.

·  Alder og fysisk form spiller en rolle: Eldre og barn har ofte mindre muskelmasse, slik at det produseres mindre varme.

·  Solskinn, selv på en kald vinterdag, kan også tilføre kroppen varme.

·  Kroppen kan også venne seg til kulde. Folk som har levd lenge i kaldt klima tåler som regel kulde bedre enn folk fra varmere strøk.

·  Vær forberedt: Varsles det sterk vind og lav temperatur må det varme og gjerne vindtette klær til for å unngå frostskader.

·  Å oppholde seg i le for vinden reduserer forfrysningsfaren betydelig. Men selv i vindstille vil lav temperatur kunne gi forfrysninger.

·  Hvis du må oppholde deg ute i kaldt vær, er det viktig å ta pauser innendørs for å gjenvinne varmen i kroppen.

(Kilde: Met.no)